Avisintervju
I august ble jeg intervjuet i vår lokalavis, Åsane Tidende, om bokutgivelsen. Dere kan lese intervjuet her
Nye midler til Purmsatiskolen
Det siste resultatet av innsamlingen til skolen er på 20 900 kroner. Jeg sendte i dag 1800 Lats til Rumula. Det er skolens aksjonsgruppe av lærere som administrere pengene. Gruppen er ledet av rektor. De skal ha møte i dag for å gjennomgå bruken av midlene. I første rekke vil pengene gå til oppussing av resten av de mest nedslitte soverommene, til klær og til andre velferdstiltak for barna. Vi får kvitteringer tilbake for alle penger de bruker.
De samles til dugnad i løpet av ferien. Lykke til!
Og takk til alle dem som ga penger i forbindelse med den store feiringen i Liepaja. Jeg skal skrive mer om feiringen senere.
Kontoen er nå nesten tom. Jeg ser gjerne at den fylles mer opp! Behovet er stort.
3633 32 94561
Fantastisk mottakelse i Purmsati!
Den 23. juni , på selve midtsommer ble vi mottat av lærerne på Purmsatiskolen med en så hjertelig mottakelse at gjester fikk tårer i øynene når de snakket om det etterpå. Vi var 25 påmeldte til turen fra Liepaja. Bussen var fullstappet.
Sightseeing
Vi fikk først en sightseeing til Russisk minnesmerke etter falne fra siste verdenskrig. Her sto et slag der 20 000 russiske soldater falt i kamp mot tyske styrker. Vi dro til Gramsda kirke der min farmor var døpt i 1880 og deretter til gravstedet med minnesmerker over dem som hadde deltatt i Den latviske revolusjonen i 1905 og blit henrettet for sin aktivitet. Flere av dem hette Sprude og er av min farmor sin slekt.
Minnesmerke over russiske falne i 2. Verdenskrig.
Gramsda kirke der min farmor var døpt i 1870. Den er rasert av krig og bygget opp igjen flere ganger. Nå bygges den på nytt.
Minnesmerke over henrettede etter revolusjonen i 1905. Noen er fra vår familie. De er omtalt i boken min.
Midtsommerfest på Purmsatiskolen
Vi var overveldet! Vi kom til ferdig dekket bord ute i parken med nybakte midtsommerkaker, vin og øl. Lærere sang Ligo-sanger, midtsommersanger, og vi hadde allsang. Vi laget blomsterkranser til menn og kvinner. Så fikk vi full middag i kantinene. Det var en mottakelse som rørte oss alle.
Ligo – sangerne
Jan diregerer koret med eikeløv rundt pannen.
Min kjære kone med blomsterkrans i håret.
Lydhøre tilhørere
Midtsommeraften er en stor fest
Det er vel få som feirer midtsommer så grundig og aktivt som latviere. Butikker og restauranter stenger og folk drar ut av byene og til stranden. Om kvelden feiret vi på stranden i Liepaja med musikk og bål. Her var godt å være.
Bål og strand. Stranden i Liepaja er fantastisk. Milelang med deilig sand.
Midtsommer i Purmsati ga os minner vi aldri vil glemme. (Jeg supplerer med nye bilder, etter hvert som de kommer inn til meg.)
Terje gjør noe han ikke kan.
Eller kan han?
Jeg ble bokselger. Ikke slik bokselger som ringer på, setter foten i døren og maser til kunden kjøper – av ren utmattelse. Jeg solgte boken min til bokhandlere i Bergen. Med det tradisjonelle bildet av bokselgeren i hodet stusset jeg skjegget, pusset tennende rene og hvite, sprayet godlukt under armer og på halsen. Jeg kledde meg opp i min minst brukte jeans, blå sommerjakke og nye Camper-sko, kjøpt på salg i Las Palmas. Sort skinnveske med 4 bøker, brun håndveske og en noe skitten bil. Pluss en Fisherman Friends-pose fra kiosken.
I bokhandelen
Jeg gikk stille og forsiktig inn i første bokhandel. En av mine bøker i hånden. Litt av meg selv i hånden. Jeg skulle selge noe av meg selv. Jeg ventet ved kassen til det ble min tur. Glemte sommerfuglene i magen et øyeblikk da jeg framførte mitt ærend. Jeg var forberedt på motstand, mistenksomhet, vanskelige spørsmål.
Hva jeg opplevde.
Vennlig smil, positiv interesse. Folk som var interessert i litteratur. En ekspeditør skulle lese boken min så snart hun fikk anledning. Alle bestilte. Alle ønsket meg lykke til. For en varme!
Terje kunne likevel!
Nå ligger boken hos 5 bokhandlere i Bergen.
Nye møbler på Purmsati-skolen.
Mens jeg har vær opptatt med alle viderverdigheter med boken min, har jeg glemt å skrive at de har kjøpt en del møbler for pengene vi har gitt til skolen. Møblene erstatter slitt gammel sofa og stoler fra 70-årene. Rommet er beregnet til fritidsrom med TV for barna som ikke har anledning til å reise hjem i helgen (e). Rommet forandret helt karakter. Her ser dere resultatet. Ungene ble begeistret!
Nye møbler
Fra annen vinkel
Ny bok: «Der vinden er født».
Boken min er endelig ferdig!
Det var en meget spesiell opplevelse å reise over fjellet til Stokke i Vestfold for å hente boken min hos forleggeren. Vi kom tilbake over fjellet med fullastet Volvo. Fruen og jeg manglet ikke lesestoff på veien. Nå skal boken ut i verden.
Tittelen viser til et gammelt ordtak fra Liepaja, der mesteparten av handlingen skjer.
Hva skriver jeg om?
Jeg sammenfatter innholdet på coveret slik:
En mann leter etter sin families ukjente fortid. Reisen bringer oss gjennom Latvia i dag og i går, fram til den glemte revolusjonen i 1905 da håp ble tent og slukket. Mennesker flyktet fra tsarens hevn. En bonde, hans kone og en liten datter kom til Bergen. Familien var oppløst for bestandig. Forfatteren maler et dramatisk bilde av skjebnen til en liten familie i den store historiske omveltningen. Europas historie ble deres historie. Boken beveger seg i grenselandet mellom fortid og nåtid, fakta og fiksjon.
I stedet for å skrive refererende om min slekt, ønsket jeg å bli kjent med personene på min måte. Jeg ville komme under huden på dem og få tak i deres oppleveser i dramaet i Latvia. Det resulterte i en skjønnlitterær fortelling innenfor en faktaramme. Det var uvant for meg og vanskelig å få det til. Av og til hadde jeg følelsen av at fortellingen drev seg selv framover og jeg hadde strev med å følge med.
Resultatet
Jeg er fornøyd med resultatet og håper dere kan ha glede og nytte av boken. For mange kan boken gi ny innsikt i et land og et folk som vi nordmenn vet lite om. Jeg har hatt en lang og lærerik vei å gå. Mye av det jeg har lært deler jeg med dere i boken.
Hvordan få tak i boken?
I første rekke kan dere henvende dere til meg. Den ligger også inne i Bokbasen og kan bestilles hos bokhandlerne. Min adresse er: terjebinder@hotmail.com.
Boken har følgende nummer: ISBN 978 – 82 – 92059 -23 – 4
Latvisk helsevesen.
Alle vi som tok turen til Latvia i november har, eller har hatt, en bakgrunn i norsk helsevesen. Derfor var vi nysgjerrige på hvordan helsevesenet var organisert i Latvia og hvilke viktige problemstillinger de står overfor. Vi var særlig interesserte i psykisk helsevern.
Det lyktes oss ikke å få kontakt med sentrale myndigheter i Riga, men vi fikk derimot god kontakt med lokalt helsevesen i Liepaja gjennom leder for det kommunens helsetjeneste. Fredag 5. oktober ble vi invitert på et møte med den lokal psykiatrisk klinikk i Liepaja. Vi fikk en hjertelig mottakelse. Klinikken ligger fint til mot stranden og sjøkanten med flere lave bygninger spredd rundt et inngjerdet område. Hovedbygningen var nyoppusset med moderne kontorlokaler. Møtet fant sted på direktørens kontor. På grunn av språkvansker leide vi inn tolk.
De som møtte oss:
Direktør Imants Strolis
Liene Preisa, Social Care Nurse
Sjefssykepleier Ramona Butāne
Problemstillinger vi kjente igjen.
Gjestfriheten var stor. Per Harald Bensen holdt et innlegg, viste bilder med oversikter over hvordan vi var organisert og fortalte om Helse Bergen og gikk til slutt over til å fortelle om sitt eget arbeidsområde: Sikkerhetsavdelingen på Sandviken Sykehus.
Per Harald Bensen holdt en kort innledning
Naturligvis kunne vi ikke få noe fullverdig overblikk etter et slikt kort møte. Men i diskusjonen som fulgte gjenkjente vi en rekke problemstillinger fra vårt eget miljø. Organiseringen av psykisk helsevern skilte seg i prinsippet ikke så mye fra vår egen, selv om de ikke hadde en foretaksmodell. Det lå likevel en grunnleggende forskjell i størrelsen på fattigdomsproblemet og hvordan det virket inn på pasientenes problemstillinger og muligheter for tiltak fra psykisk helsevern. Finanskrisen skapte mangel på penger til helsevesenet. Heldigvis er det enkelte syptomer på at krisen i ferd med å snu. Vi merket også en forskjell i problemstillinger omkring rusproblematikk.
Deres måte å gjennomføre av tvangsvedtak ga oss ettertanke. Det synes som om de la enda større vekt på rettsikkerhet. På den annen side har vi en bedre og mer systematisk organisering og samarbeid med kommune ved utskriving. Vi gjenkjente deres problemstillinter fra vår virksomhet noen få år tilbake.
Vi konkluderte med at det er flere områder for gjensidig læring mellom psykisk helsevern i Latvia og Norge. Vi uttrykte derfor håp om å få anledning til å treffe dem i Norge.
Les referatet vårt fra møtet her: Besøk på psykiatrisk klinikk
Takk for gjestfriheten. Vi håper vi kan gjengjelde den!
Kongelig mottakelse!
Det var tredje dagen på vår reise i Latvia. En av hovedgrunnene til at vi tok turen østover fra Norge, var å få nærmere kontakt med skolen som vi hadde samlet inn penger til i løpet av vinteren. Det var ca. 5 mil på bra vei fra Liepaja til Purmsati. Vi visste de var glade over å kunne invitere oss, men vi ante ikke at vi skulle bli mottatt så kongelig. Vi var 10 minutter for sent ute da vi kjørte inn på skoleplassen mellom internatbygget og skolebygget. Det forsinket et stramt oppsatt program. Elevene ventet på oss. Vi ble mottatt av rektor. Hun fikk overrakt en bukett roser. Så ble vi vist inn på lærerrommet til kaffe og kaker, bakt av elevene.
Mottakelse på lærerværelset.
Show
Men elevene ventet på oss. Vi hørte dem samle seg lenger nede i korridoren, og det gikk opp for oss at vi skulle møte opp i storsalen. De hadde planlagt en forestilling!
Det var fullt i salen da vi kom inn. Grupper av elever satt ved scenen og i forskjellige kostymer. De var forventningsfulle og klare til aksjon. Vi ble lost ned til første benk.
Dagens toastmaster hadde en åpningstale, ved hjelp av Ieva, vår kontaktperson, som tolk. Hun ønsket oss velkommen og sa de var meget glade over å få hilse på oss. Hun takket oss for innitiativet vårt. Skolen var glad og følte seg smigret over å få besøk så langveisfra.
«Velkommen til oss» -tale med tolk
Så begynte showet. Og hvilket show!!
Det begynte med en rørende latvisk sang framført av en av de eldre elevene. Nydelig stemme og med tonefølge av lærer med syntiziser.
Så brakte det hele løs med veklelvis rockete dans og sang som du skjelden ser maken til. For meg var det vanskelig å tro at dette var barn med utviklingshemminger. Det skulle gode, observerende øyne for å se at det likevel var slik.
Dette hadde de trent på gjennom hele året. Deler av showet ble vist på Sangfestivalen i mai, og et nytt show var under innstudering for neste års festival.
Bevegelser var samstemte, rytmen var solid og ansiktene viste en makeløs glede!
Konsentrasjon
Rock og rytme
Glede
Finale
Så kom skolesangen der alle var med
Da jeg reiste meg for å takke for showet fant jeg ikke ord. Øynene ble våte, og jeg fant det best å gi dem noe tilbake ved å synge en norsk sang for dem. Det er slike kulturen er: man gir sanger tilbake. Man synger til hverandre!
Dette showet gjorde et sterkt inntrykk på oss. For å få til et slike show kreves øvelse, øvelse øvelse. Å få så mye øvelse i gang, og samtidig få elevene til å beholde gleden, er kunst. Stor kunst!
Omvisning
Etter denne stormende mottakelsen fikk vi omvisning på skolen. Det skal jeg skrive mer om senere. Følg med!
Gruppereise til Latvia og Purmsati-skolen
Vi, vennegruppen som har vært innsamlingsaksjonens «beskyttere» planla allerede tidlig i vår å reise til Latvia. Vi reiste 2. – 8 oktober. Programmet var tett:
- En dag i Riga
- Leiebil til Liepaja
- Besøk på skolen
- Besøk hos helsevesenet i Liepaja
- Byvandring i Liepaja
- Omvisning på Karosta
Å stå opp før 04.00 for å rekke flyet til Riga klokken 06.30 er tortur. Men så fikk vi til gjengjeld en hel dag i Riga. Den ble brukt til omvisninger på «brune» kafeer, butikkspeiding, byvandring, og musebesøk. Noen gjorde flere ting.
Byvandring i Riga
Glad lunsh. Fra venste: Liv Jordahl, Kari Ulfeng, Bjørn Svenningsen, Bjørg Bentsen, Per Harald Bentsen, Dagfinn Jacobsen, Jonhild Binder og Helge Jordahl. Jeg er ikke der, for jeg tok bildet.
Jonhild med nykjøpt håndstrikket kåpe av ull. Den kom vel med.
Riga er ikke stort forandret fra sist vi var der. Det var kaldere. Tilløp til regn og vind. Det var ikke så mange gatemusikanter og tiggere i gatene. Vi så heller ikke så mange overdådig dyre biler. Kanskje lånene hadde vært for store? Latvia har en gradvis forbedring av økonomi. Folk har vært vant til å tåle nedskjæringer under Sovjet-tidens okkupasjon. De har ikke tatt til gatene og protestert. Det et paradoks at nettopp dette ser ut til å hjelpe landet på fote igjen. I motsetning til Hellas, Spania etc. der protestene er høylytte.
Med leiebil til Liepaja
Det er ca. 20 mil til Liepaja. På veien ville vi ta ett stopp i Saldus. Jonhild og jeg leiet en liten bil for oss selv, for vi skal være litt lenger i Latvia enn de andre. Resten av gjengen reiste i en 9-seters «institusjonsbuss». Vi som er kjente veien, dro kjørte foran. Dagfinn kjørte bak med institusjonsbilen. Det kom en trailer mellom oss da vi skulle ta av motorveien og over til A9 mot Liepaja. Dagfinn kjørte rett fram. Hans GPS påsto at de var på rett vei. Han kjørte derfor mot kjøreretning inn i fanget på en politikontroll. Han fikk rabatt på boten siden han var fra Norge og var på ville veier. Høflige politifolk loste ham bort fra den smale vei og inn på den brede, men riktige. Derfor kom de en halv time etter oss til Saldus, der vi ventet med blomster som plaster på såret.
Vi fant hverandre igjen i Saldus. Blomstene var riktig fine.
Saldus er byen der bussen til Liepaja alltid tar tissepause. Et tiss eller liknende koster 10 centimes, ca 1 krone. Du betaler til damen i luken og får utlevert ett tørk.
Saldus er en skoleby med varierende innbyggertall. Der er også en del fabrikker. Karamellene fra Saldus er spesielle. De er håndrullete og bløte. Smelter i munnen. Vi kjøper alltid med oss fra Rimi. Rimi er overalt. Saldus virker som en velstående by.
Her er også marked med grønnsaker, kjøtt og klær. Det er åpent hverdager hele året fram til klokken 15.00
Vi tar alltid en lunsj på Stenders Pisa. Den er billig og god. Stenders Pisa er blitt en vane. De har godt utvalg av pizza. Alle var fornøyd etter lunsjen.
Veien videre mot Liepaja gikk uten komplikasjoner. Den er rett fram, men noe kronglete når du kommer inn i bykjernen. Jeg erfarte første gang jeg kjørte her at jeg skulle stole på GPS-damen min og ikke krangle med henne, slik jeg av og til gjør.
Turen fortsetter.
Jeg skal fortsette denne reisebeskrivelsen. Følg med!!
Neste gang skal jeg skrive om vår kongelige mottakelse på Purmsati-skolen!
Purmsati-skolen: Det har skjedd flere forandringer.
Straks før sommerferien sendte jeg 10 000 kroner til skolen. De skulle brukes til oppussing av barnas soverom. Forrige reportasjer i bloggen min viste hvor slitte mange rom var. Nå er 6 rom pusset opp for de pangene vi sendte! Det er lagt ned gulvplater og gulvbelegg, vegger et tapetsert av lærere. Mange rom har fått nye gardiner. Jeg fikk bilder på e-post som viser en vesentlig forandring fra før til nå:
Rom 1. Før
Rom 1. Nå
Rom 2. Før
Rom 2. Nå
Bildene viser ganske store forandringer. 6 av rommene er nå pusset opp slik som disse eksemplene.
Mye for pengene.
Vinterens innsamling resulterte i ca 30 000 kroner. Det har ført til nye klær for de barna som trengte det mest. De har fått nytt sengetøy, puter og dyner og nå har de fått oppusset mange rom. Det er utrolig hva de har fått gjort med denne summen. De har sendt kopi av kvitteringen for alle innkjøp. Slik har vi sett at alle pengene er gått til det de skulle.
Men noen rom gjenstår
10 000 kroner rakk altså til å heve standarden på 6 rom. Men enda 6 rom står fremdeles og venter på tur. Skolen har satt av noen midler, men de trenger 10 000 til for å få alle rommene i noen lunde bra stand i denne mest slitte etasjen. Vi har 1 600 igjen på kontoen. Jeg håper noen vil ta en rask beslutning og sende et bidrag, slik at arbeidet med oppussing kan fortsette. De trenger altså 8400 kroner for å gjennomføre dette. Er dere med? Konto 3633 32 94561
Nytt besøk
I begynnelsen av oktober reiser jeg med «Innsamlingskommiteen» Lativa. Vi skal besøke flere steder, men er også invitert til skolen. Vi blir antakelig på skolen torsdag 4. oktober. Det skal bli spennende å møte dem igjen. Håper vi kan bringe med oss godt nytt om nye bidrag til ungenes velferd.
Binderblogg 