Jeg er tilbake til bloggen
Nå er det over ett år siden jeg har skrevet i bloggen. Vi har vært Latvia flere ganger siden det siste innlegget ble publisert i August i fjor. Jeg skal dele med dere noe av det som har gjort mest inntrykk.
Jeg har flere ganger undret meg over hvilket skjevt bygg som reiste seg innenfor tre-gjerdene nær havnen i Liepaja. I september i fjor så vi bygget i hele sin prakt. Lielais Dzintars, The Great Amber, Store Rav sto foran oss og glitret i solskinnet. Liepajas nye konserthus med hele sin skjeve fasade i glitrende og gnistrende glass i solskinnet, tegnet av arkitekt Volker Giencke. Huset har navnet sitt fra ravstein: Forsteinet harpiks som bearbeides til smykker, og som har vært landets eksportvare i uminnelige tider. Du kan finne små ravstein mellom tang og tare om du leter langs Liepajas lange , brede strand og har øynene med deg.
Konserthuset har en lang historie. Fra Liepajas Symfoniorkester ble etablert i 1881 har de ønsket eget hus . Det ble lenge å vente. De arbeidet mye med saken i løpet Latvias første 20 år i frihet mellom 1920 – 1940. Men da russerne okkuperte landet i 1940, ble det full brems. Saken ble tatt opp igjen etter 1991, da Latvia ble selvstendig på nytt. Ti år etter, i 2001, gikk det ut anbud og 14 år senere sto bygget ferdig. Og hvilket praktbygg!
Vi fikk en privat omvisning i huset og ble mektig imponert. Huset er meget fleksibelt med store og små lokaler, alle med god akustikk. Orkesteret har sine egne private avdeling. Der fikk vi ikke komme inn. Det er musikkskole i huset, ballettstudio, en eksperimentell scene, foye, bar, musikklubb og et stort areal på 2000 m2 for forskjellige arrangementer. Lørdag var det arrangert stort bryllup i huset, ved siden av annen aktivitet.
Selve storsalen med hovedscenen tar 1000 mennesker
Her er storsalen, gallerier og vinduene på den store skrå ytterveggen. Glasset gir helt spesielt lys. Det er nesten ingen rette vegger å se. Akustikken er fantastisk. Vi sto høyt oppe på øverste galleri og kunne høre hvert ord scenearbeidere sa til hverandre mens de arbeidet på scenen. Det er bygget «barrierer» i form av korridorer mellom konsertlokalet og verden utenfor, slik at ingen lyd skal trenge inn.
Vi fikk testet akustikken på en av åpningskonsertene den fjortende november 2015. Det var en nydelig konsert med utvalgte arier, framført av en av den internasjonale sopranen Marina Rebeka, født i Riga. Salen var fullsatt av meget stilig kledde latviere. Vi følte oss nesten litt utenfor i våre medbrakte klær, som som ikke nådde helt opp i stilen. Men konserten var en stor opplevelse. Applausen var stor og varte lenge.
Oppfordring: Om dere reiser til Latvia, ta turen til Liepaja. Byen og stranden er verd et besøk, og nå er det også et nytt landemerke: Store Rav som ønsker dere velkommen.
Liepaja 1910. Reisebrev fra norsk turist
For et par år siden kom jeg over et reisebrev i Bergens Tidende, skrevet av C.A.Gundersen fra Bergen. Brevet handler om Liepaja i 1910, men sto ikke i Bergens Tidende før ved krigsutbruddet i 1914, da kanonene tordnet rundt byen og hendelsene fikk offentlig interesse.
Jeg har bakt reisebrevet inn i en egen artikkel. Ha en god lesning! Liepaja 1910: Reisebrev fra norsk turist
Bokmottakelse
Nå er det fare for at jeg blir noe navlebeskuende. Men det som skjer med den latviske oversettelsen av boken min er spennende. Jeg vet ikke helt hvor det bærer hen.
Intervju i Åsane Tidende
Det sto et intervju med meg i lokalavisen Åsane Tidende 10. april da boken lå på forlagets ukelige salgstopp. Les her. Så kom reaksjoner fra leserne. En av dem gjorde spesielt inntrykk. Den gjengir jeg nedenfor.
Bokanmeldelse fra Latvisk musikk- og bokanmelder
Jeg fikk oversendt denne bokanmeldelsen fra Latvia. Den er oversatt av Arta Veidmane Strele. Hun har æren for oversettelse av halve boken min. Forfatteren er en kjent anmelder som skriver egen musikk og bokanmeldesesblogg. (Jeg skal forsøke å få tak i linken.) Anmeldelsen ga meg noe å tenke på.
«Norsk forfatter og sosiolog, Terje Binder kommer til Latvia ganske ofte. Nei, han er ikke en turist i Gamlebyen. Terje har et annet forhold til Latvia, mer organisert og uslitelig……» Her er hele anmeldelsen.
Tilbake til Latvia
Søndag reiser jeg til Riga og senere til Liepaja. Programmet er tett. Det blir møter, radiointervju, treff med lesere både i Liepaja og Purmsati, og til slutt skal jeg holde foredrag på seminar på Universitetet i Liepaja. Deretter reiser jeg en uke på ferie med frue og venner til Frankrike. Kanskje et viktig utpust etter Latvia-turen……….
Boklansering i Latvia
En utrolig fin tur!
Lanseringen på bokmessen ble en fin opplevelse. Supportgruppen vår var begge våre to sønner: Per-Einar og Sturla. De skulle dra tilbake dagen etter. Men vi fikk en fin kveld i Riga . Riga by night:
Teamet samlet til sushi
Og et veggbilde. Dette er folk opptatt av. Mange er engstelige. Det er ikke lenge siden russisk 50-årige okkupasjon opphørte. De fleste familier har en relasjon til mennesker som ble sendt til Sibir.
I Okkupasjonsmuseet i Riga ligger en tykk bok med 60 000 navn. Noen av dem kom fra gården der farmor var født. Latvia skulle russifiseres. Latviere ut – russere inn. I dag har Latvia en befolkning på ca 2,2 millioner.
Det er ikke rart at folk er engstelige. Framgangsmåte i Ukraina minner dem om framgangsmåte ved okkupasjon av Baltikum i 1940. Etter det de kalte et «helvetesår» (16 000 deporterte på en natt 14. juni) , ble de «befridd» av tysk okkupasjon. Da Tyskland ble jaget tilbake i 1944, festet Sovjet jerngrepet fram til 1991. Nå ønsker latviere mest av alt å få utvikle seg i fred.
I Nord-Norge trakk sovjetiske styrker seg tilbake ved krigens slutt. Dette er ny informasjon for mange latviere. Det forklarer Norges forhold til Russland.
Purmsati
Jonhild og jeg leide bil og kjørte 20 mil til Liepaja. Onsdag 4/3 ble vi invitert til gymsalen på Purmsatiskolen, som vi kjenner så godt. Den ligger en times biltur fra Liepaja. Her møtte vi et kyndig og meget interessert publikum. Det er fra dette området min farmor kom fra. Publikum hadde gode spørsmål og kjente slekten min.
Munter framstilling
Lydhørt og sakkyndig publikum
Kultursjefen taler
Samtale med lokalkjent publikum.
Så ble det kanapeer
Boksignering igjen
Det ble en flott og varm mottakelse. Folk ville gjerne diskutere og fortelle om slekt og historie.
Vi kunne blitt der lenge, men måtte videre, etter boksignering, og en god latvisk lunsj.
Liepaja
Om ettermiddagen var det åpning på museet i Liepaja. Vi kjørte i all hast fra Purmsati, var så vidt innom Ezere Maja, huset der vi leide rom, parkerte bilen og hastet gjennom byen ned mot havnen og museet. Av de tre stedene vi var med lansering av boken, kom det flest folk her. Jeg regner med mellom 60 og 70 personer. Her ble introduksjonen min kort. Det var mange innslag. Skuespiller Janis Dreiblats leste flere utsnitt fra boken. Aleksandrs Krasavins og Emīls Dreiblats spilte og sang. Det ble avisintervju. Jeg rakk nesten ikke kanapeene, for det var så mange som ville ha min underskrift og snakke med meg. En eldre dame syntes visst at jeg fikk nok oppmerksomhet og gikk til Jonhild og ga henne en sjokolade og en klem. En eldre mann stoppet foran bordet jeg satt og sang en gammel latvisk sang. Han stammet fra Sprude-familien: slekten min farmor kom fra. Naboer til gården farmor og farfar dro fra, inviterte oss hjem til seg når vi kom neste gang. Det var «mykkje lys og mykkje varme» i luften.
Godt frammøte
Opplesning
Visesang
Kø for boksignering
Det fristes å skrive, som vi ofte gjorde i stiler på grunnskolen: «Da vi kom hjem, var vi enige om at vi hadde hatt en fin tur……. »
Purmsatiskolen: standardheving av barnas miljø
Boklanseringen i Latvia
I går hadde vi boklansering på Purmsatiskolen og i Liepaja. Dette skal jeg skrive om i neste blogginnlegg når jeg har fått oversikten over bilder og summet meg skikkelig etc. Men jeg kan si såpass: En utrolig opplevelse og en fantastisk mottakelse.
Hva innsamlete midler var brukt til.
Penger vi har samlet inn var brukt til nytt gulvbelegg og oppussing av barnehagerom og tilsluttende vaktrom for sykepleiere. Vi måtte liste oss forsiktig for ikke å vekke sovende barn i barnehagen.
Sovende barn på nylagt gulv og nymalte vegger
Nyoppusset vaskehjørne
Nytt belegg på flere rom
Jonhild mellom to latviske sykepleierkollega på nytt gulvbelegg
Integreringssenter
Et nytt prosjekt, finansiert av internasjonslt hjelpefond, er etablert i et sentralt rom i huset. Midlene kommer fra flere land også Norge. Barn fra andre skolet og fra lokalsamfunnet blir invitert til skolen til forskjellige aktiviteter, både inne og ute. Ute gjelder hesteridning og hundeterapi. inne er det kreative aktiviteter:
Jeg tok bilder av hovedkvarteret:
Integreringssenter: rundt rom med dundt bord.
Anitra forteller om prosjektet
Disse ga penger
Men nå trengs møbler. Rommet var ganske tomt. Stoler må bæres til og fra.
Skolen blir mer kjent
Publisiteten rundt vårt innsamlingsprosjekt og boken som nå lanseres, har bidradd til å sette Purmsatiskolen på kartet. Det gir dem håp om mer økonomisk og moralsk støtte fra enkeltpersoner og fra det offentlige. Valters un Rapa overrakte dem en stor bunke bøker! Kommunen var representert under boklanseringen og overrekkelsen av denne gaven. Alle monner drar.
Lansering på bokmessen i Riga
Bokmessen
Denne bokmessen var virkelig stor. Den store messehallen var full av stands med litteratur, mest på latviske, men vi så også engelsk og noe russisk litteratur. En del nye bøker ble presentert av forfatterne i avlukker med ca 30 sitteplasser. Hver presentasjon varte 1 time.
Jeg snakket i en halv time ved hjelp av tolk. Tolken var vår venninne Arta Veidmane Strele som også har oversatt halve boken. Det gikk forbausende bra å snakke på denne måten. En setning eller to, så oversettelse. Det gjorde at folk klarte å følge meg.
På latvisk radio
Til slutt gikk vi på direkten inn i et kulturprogram på latvisk radio.
Latvieren i meg.
Jeg var litt overveldet over alle reaksjoner. Flere aviser ville avtale intervju senere. Fokus for spørsmålene handlet om identitet: hvordan søket etter mine forfedre og mødre hadde påvirket min identitet. Om jeg følte meg også som latvier.
Jeg har kommet som utenlending, betraktet deres liv og historie og fylt litt av Latvia inn i meg selv. Det har de tatt til sitt bryst.
Videre i neste uke
Messehallen i Riga var forretten. Hovedretten kommer onsdag når vi skal ha presentasjoner i Purmsati og i Liepaja. Dette er viktige steder for handlingen i boka. Her blir tilhørerne spesielt inviterte personer fra området.
Desserten blir en samling i Liepaja med avslutningssamling på bokkaffeen i Liepaja for alle som har deltatt i arbeidet med boka og kampanjen.
Følg med, følg med!
Til venstre, Zigmunds Spade, forlaget Valters un Rapa. Til høyre Arta Veidmane Streele, tolk
Boksignering
På latvisk radio
Lanseringen har startet
Avisintervju
Lanseringen av boken min i Latvia startet i dag med et intervju i Latvijas Avize, Kultursidene. Intervjuet ble utført gjennom Skype i tillegg til skriftlige tilbakemeldinger. Jeg har klart å google en oversettelse, men vil ikke forsøke å publisere den. Jeg tror at mine trofaste oversettere vil komme med et supplement.
Journalisten konsentrerte seg mye om mitt latviske opphav, min identitet som halvt latvier og mine meninger om latviere og nordmenn. Hva som har gjort inntrykk på meg etc. Dette i tillegg til samtale om skriveprosessen. Latviere har gitt god tilbakemelding på intervjuet. Se intervjuet her:
Intervju i Latvijas Avize 24/2 – 2015
Videre kampanje
Lørdag blir jeg på Bokmessen i Riga og holder en halvtimes innlegg. Uken etter reiser vi til Purmsati og Liepaja og holder liknende lanseringer med inviterte personer. Jeg har jobbet mye med innleggene mine, og er ikke helt ferdig ennå. Jeg snakker på norsk med tolk tilstede.
Mer på Bloggen
Jeg skal prøve å skrive på bloggen underveis på denne ferden i østerled. Men kan ikke love det. Det blir i hvert falle en oppsummering når jeg er tilbake.
Jeg er på programmet til Bokmessen
De latviske bokdagene går av stabelen neste helg. Vi reiser fra Bergen den 26. februar for å delta.
Omtale i Kultūrzīmes
Programmet for bokdagene står i dag i Latvijas Avize´s kultursider: Kultūrzīmes. Inne i alt sammen står sannelig også jeg nevnt. Jeg blir navlebeskuende av dette, men skitt og! Se her:
Sestdiena, 28. februāris
Plkst. 10-11 Terjes Bindera grāmatas “Kur piedzimst vējš” atklāšana.
Harizmātiskā norvēģu autora stāstījums par savas dzimtas sakņu un identitātes meklēšanu Latvijā, sava latviskuma apzināšanu un atbilžu meklēšanu, kāpēc viņa vecvecāki 1905. gada revolūcijas laikā pameta Latviju uz neatgriešanos. (AS “Valters un Rapa”)
Jeg skal holde en halv times innlegg om meg og boken. Jeg har god støttegruppe med: Både Jonhild, Sturla og Per-Einar blir med på messen lørdag 28. Februar.
Intervju
I går ble jeg intervjuet på Skype av Latvijas Avize. Intervjuet blir publisert i Kultūrzīmes den 24. februar.
Beklager min selvopptatthet, men jeg synes faktisk at dette er morro! Det er ikke hverdagskost for en beskjeden pensjonist! Jeg skal skrive om begivenheten til dere som orker å følge med.
Lei av luring
Litt spontanpoesi: Pass deg!
Pass deg!
Sier de
Du blir lurt!
Av 99,99 – butikk
Av brev med gratis tilbud
Av eske uten ekte innhold
Av vanilje uten vanilje
Av mobil som koster 0
Av smilende lånefikser
Pass deg!
Sier de
Som om jeg har skyld
Når jeg blir lurt
At jeg er dum
At jeg er naiv
Er Ærlighet død?
Og begravet?
Hvor er gravstenen?
Jeg vil legge ned
En blomst!
Fortellingen kommer hjem
Bokens latviske omslag
«Der vinden ble født», som jeg ga ut i 2013, er fortellingen om de drama som skjedde min latviske familie under Den latviske revolusjonen i 1905, før de dro til Norge. Om noen uker lanseres boken i Latvia! Bokhuset Valters un Rapa starter trykking på mandag. Når latviere leser boken, blir fortellingen gjort levende i hjemlandet. Bånd mellom land er knyttet. De to genetiske halvdelene av meg, halvt latvier, halvt norsk, blir også knyttet. Fortellingen kommer hjem.
Bokslipp i Latvia
26. Februar reiser Jonhild og jeg til Riga. Lørdag 28. skal forlaget lansere boken på en bokmesse i en stor messehall i Riga. Boken skal lansere i løpet av en time på messen. Jeg skal holde en halv times innlegg på norsk med Arta Veidmane som latvisk tolk. Siden går det slag i slag: I Riga bokhandel, i Liepaja bymuseum og i Purmsati etc. Det blir innledninger, diskusjoner og boksigneringer flere steder i løpet av den neste uken. Dette blir mer «brask og bram» enn jeg forestilte meg! Dette er spennende!
Likheter og forskjeller
Omslag på norsk utgave
Det er ingen store forskjeller på norsk og latvisk utgave. Den viktigste forskjellen er omslaget. Jeg synes det latviske omslaget er spennende. Det er noen endringer i billedsamling. Forlaget ville ha flere familiebilder. Jeg la inn bilder fra Bergen i 1905. Jeg fant blant annet foto av Solheimsgaten der mine besterforeldre bodde de første årene.
Norsk utgave også i Latvia.
Valters un Rapa skal også selge norske eksemplarer til skandinaviske turister i Riga og Liepaja. Det er spennende å se hvordan dette vil slå an.
Binderblogg 