Vi bidro til festen!
Godt nyttår!
I Purmsati hadde barna en flott julefest. Nye leker var viktige bidrag. Her er bilder av leker kjøpt inn til jul av «Norskepenger»: Penger samlet inn av oss. Kjekt å kunne bidra litt til festen!
Planer videre
I høst sendte jeg 10 000 kroner som var kommet inn siste år. I tillegg bidro vi (ved egen innsamling) til at lærere kom til Bergen for å skaffe seg lokale kontakter. De vil invitere en delegasjon fra Nordnes skole til Purmsati i år. Ved siden av ønsker de besøk av Proffene. De søker EU-midler til dette. «Norske-pengene» skal brukes til oppussing av flere soverom, og nødvendig utstyr til barna.
Tom konto
Men nå er kontoen tom her hjemme. Jeg har sendt alt avsted. Hjelp til med å fylle den opp! Dere vet at alt kommer til nytte. En hundrelapp nå og da er til meget stor hjelp for at barna ved skolen skal få et enda bedre liv. Pengene fra oss har ført til mye bedre boforhold for mange. Men det er flere utslitte soverom og bad å pusse opp. Alle barna bør også få de klærne og det utstyret de trenger. Målet er at alle barna skal få det like bra. Norskepengene er en viktig inspirasjonkilde for lærere og meget nyttig for elevene!
Konto: 3633 32 94561
«Ikke vær så slem mot deg selv»
Går du på trynet, så prøv å gi deg selv medfølelse. Det gjør deg tøffere, sterkere og mindre deprimert. Du kjenner deg sikkert igjen: Den forrige eksamen gikk skikkelig dårlig, og snart er det klart for en ny. Eksamensangsten øker og øker. Du hamrer inn i hodet at «Jeg må skjerpe meg, ellers går det veldig, veldig galt. Jeg må ta meg sammen, jeg er en latsabb, jeg kommer til å skjemme meg fullstendig ut med disse karakterene.»
Per-Einar kom med en ny bok i høst. Sitatet ovenfor er innledningen til en artikkel han har skrevet, basert på et hovedbudskap i boken. Per-Einar skiller mellom sunn selvmedfølelse og den mer destruktive selvmedlidenheten. Artikkelen gir dypere innsikt i og forståelse av egne psykologiske prosesser når en selv har det vondt. Og, som i boken, setter den fokus på begrepet «medfølelse» mennesker imellom, i videste betydning. Artikkelen er til å bli klok av. Last ned artikkelen her.
Skriv gjerne en kommentar!
(Artikkelen ble publiserte i Bergens Tidende søndag 18. desember.)
Jul ved Purmsatiskolen
Juleforberedelsene varte fra tidlig i desember og fram til julefesten 18. desember. Barna laget juledekorasjoner og forberedte julefesten med kostymer den 18. desember.
Klipping av dekorasjoner
Snøfnugg
Julefest 18. desember.
Ieva skiver til oss:
Julefesten var en rørende og vidunderlig begivenhet. Barna sang og danset og leste dikt. Der kom gjester fra Riga – en pike som spilte fiolin. Julenissen kom med søtsaker og gaver. Det var mye kjærlighet og glede. Jeg ble ekstra berørt av denne sangen, oversatt fra latviask til engelsk:
Snowing snow white
white as whitest flour
and the land stayed warm
always in the world is someone
who without You have cold
needs Your warm hand….
Du finner den på YouTube:
Med julenisser og gnomer
Selve hendelsen skjedde i «Gnome-huset» (som var skolen). Hver gnome hadde sin egen jobb å gjøre til jul: Dansende gnomer, syngende gnomer, spillende gnomer osv.
«Dansegnomer»
«Lilleputt-dansegnomer»
«Synge-gnomer»
«Store synge-gnomer»
Etter å ha vist sine kunster, fikk de julegaver.
Så kom Julenissen, Salatetis, himself.
Der var juleleker og ikke minst: Julemåltid sammen med alle gjester som kom til skolen. Det var spesielt foreldre og søsken.
Dans
Til slutt ble det musikk: Jule-disco. Rundt klokken 19 – 20 kom busser fra fjern og nær og tok barn og gjester hjem. Noen barn ble værende til dagen etter og dro hjem med skolebussen.
En fest på denne skolen er en opplevele du ikke glemmer!
Vi ønsker elever og lærere en fortsatt god feiring og riktig godt nyttår!
Takk for besøket!
Latvisk besøk er over. Det var en uke med gode opplevelser. Solen skinte hver dag. Det var kanskje våre siste sommerdager i år.
Program
Gjestene fra Purmsatiskolen var rektor Anitra Sneidere, spesiallærer Ieva Steinberga og tolk Arta Veidmane Stele. De var i Bergen fra mandag til lørdag. Jeg hentet dem på Flesland ved lunshtid. De fikk summet seg og betrakte omgivelsene før venner av skolen samlet seg seg hjemme hos oss. Norsk rømmegøt og spekemat til latvisk musikk skapte stemningen. Det var en annerledes «17.mai».
I sommersol på Fløyen. Fra venstre: Ieva Steinberga, Arta Veidmane Stele og Anitra Sneidere.
Tirsdag brukte vi til byvandring i Bergen. Vi hilste på Bergen sentrum, på bilder av Munch, på Torget og Bryggen og endte opp på Fløyen i vakker sommersol.
Utelunsj på Osterøy museum. I forgrunnen latviske gjester: Arta, Anitra og Ieva. I bakgrunnen min kone Jonhild Binder, og vår sønn, Sturla Binder, arkivar på museet
Onsdag: Osterøy Museum med Havråtunet viste at norske kvinner og menn strevde hardt mellom bratte bakker og knauser. Det er ikke lenge siden. Fra 70-årene har norsk olje løftet oss. Vi henger i oljelenken ennå og aner ikke når taket glipper. Det var et tankevekkende historisk tidsperspektiv. Onsdag kveld invitert vår venninne, Turid til enda et norskt måltid og latvisk sang.
Guiding på Havråtunet
Nordnes skole
Vi deltok i helsedans på skoleplassen.
Torsdag og fredag på Nordnes skole var lærerik, både for meg og gjestene. Skolen laget et godt program. Gjestene fikk oppleve et utsnitt av skolens arbeidsmåte. Det var flott å se arbeid med barn med funksjonsnedsettelser på en «normalskole». Rektor Sissel Magnussen ga en innføring i skolens arbeid. Rektor Anitra Sneidere hadde et innlegg om Purmsatiskolen. Jeg opplevde samme entusiasme og tenkemåte på begge skolene, på tvers av Norge og Latvia, og på tross av forskjellige arbeidsbetingelser. De hadde mye å snakke om, og håpet på muligheter til å besøke hverandre.
Proffene spilte fletta av oss!
Proffene gjorde også stort inntrykk på oss. Vi traff dem i øvingslokalet torsdag kveld, der de «spilte fletta av oss». Anitra inviterte dem sporenstreks til Latvia til sangfestivalen på Purmsatiskolen i mai neste år. Håper de klarer å få det til. Det må bli en stor opplevelse. Proffene er et levende bevis på hvilke muligheter som finns.
Farvel
Etter privat hjemmebesøk fredag kveld, dro gjestene tidlig lørdag morgen. Vi fant vi en lapp på bordet hjemme hos oss: «Takk. Dere har gitt meg mange nye tanker.» Kjære dere: Det var en ære og glede å ha dere som gjester! Selv skyene gråt da dere dro. Vil du gi støtte til Purmsatiskolen? Konto: 3633 32 94561
Latvisk besøk
Mandag 15. september kommer 3 latviske venner til Bergen. De vil gjerne lære mer om norsk skolevesen og knytte kontakt med norsk vennskapsskole. Gjestene våre er rektor Anitra Sneidere fra Purmsatiskolen, spesiallærer Ieva Steinberga og norsk-latvisk tolk: Arta Veidmane. De blir her til 20. september.
Programmet
Hovedsaken blir 2 dager på Nordnes skole for gjensidig informasjon og kontaktskaping. Ellers vil vi ha omvisning i byen og omgivelser. Vi legger inn museumsbesøk, blant annet på Osterøy museum og på Havråtunet. Det vil også bli et møte med Proffene. Arbeid med musikk og dans som pedagogisk virkemiddel er viktig for dem. Se for eksempel det systematiske arbeidet med festival hver eneste år gjennom 15 år. Her er reportasje fra 2012.
Jeg skriver reportasje fra besøket i senere blogg.
Ny bok fra Per-Einar.
Den som vil godt.
Per-Einar har kommet med ny bok. Som den stolte far jeg er, må jeg fortelle det på bloggen. Jeg har ikke lest den, men ser fram til det. Her får dere en nærmere beskrivelse.
Fagbokforlagets omtale:
Medfølelse er et svar på at det finnes lidelse i livet, både i livet til dem rundt oss og vårt eget. Vi trenger derfor å kunne gi medfølelse ikke bare til andre, men også til oss selv. Medfølelsens psykologi handler om grunnlaget for at vi mennesker kan leve sammen. Den dreier seg også om hvordan vi kan gi oss selv mulighet til å heles når livet blir smertefullt – og livet blir alltid før eller siden smertefullt. Medfølelse gir både den enkelte og gruppene vi mennesker er del av, robusthet til å møte livet slik det faktisk er.
Boken henvender seg til dem som arbeider i psykisk og somatisk helsevern, og studenter innenfor helsefagene – og til alle andre med interesse for medfølelsens betydning i sitt eget og sine medmenneskers liv. Den utforsker medfølelse ut fra både sosiale, eksistensielle, biologiske, kliniske, økopsykologiske og utviklingspsykologiske perspektiver. Boken er ment å være til praktisk nytte og hjelp, og den er et verktøy som kan inspirere til samtaler om medfølelsens betydning både for den enkelte og samfunnet vi lever i.
Per-Einar Binder (f. 1967) er professor og instituttleder ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Han er spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområdene voksenpsykologi, barne- og ungdomspsykologi og intensiv psykoterapi. Han forsker på menneskelige endrings- og vekstprosesser, både i psykologisk behandling og i livet ellers. Binders forskning og kliniske praksis er forankret i eksistensiell, relasjonell, mindfulness- og emosjonsorientert psykologi. Han har tidligere skrevet boken Et oppmerksomt liv – om relasjon, kropp og nærvær i eksistensens psykologi og er medforfatter av boken Mindfulness i psykologisk behandling.
Ønsker du en smakebit av boken, kan du laste ned denne linken:
http://capellamedia.ipapercms.dk/Fagbokforlaget/FagbokforlagetA/2014/Densomvilgodt/
Boken kan bestilles på Fagbokforlaget eller i bokhandel. Prisen er kr. 429.
God lesning!
Flott kirkekonsert på vår reise
Konsert i trefoldighetskirken
Trefoldighetskirken i Liepaja
Første juni opplevde vi en konsert i St. Trinity Church (Trisvienibas Baznica) i Liepaja. Konserten varte en time med verker av blant annet Bach og Vivaldi. Kirken trenger en egen presentasjon.Den ble innviet i 1758. Den har et overdådig rokokko interiør med gullbelagte dekorasjoner.
Enormt orgel!
Det som gjør denne kirken spesiell, er at den inneholder, i sin tid, verdens største mekaniske orgel. I dag er orgelet ett av Europas største mekaniske orgler. Det ble overrakt kirken i 1779 og er senere blitt gradvis utvidet. I dag inneholder orgelet 131 registre, 4 manualer og over 7000 orgelpiper!
Et lite utsnitt av orgelet.
Det slo oss helt ut.
De første tonene slo oss helt ut og vibrerte i hele kroppen. Akustikken var helt spesiell. Det var nesten som å være inne i orgelet. Konserten var fantastisk. Reiser du til Liepaja, se om det er en orgelkonsert i denne kirken!
Du kan få et lite inntrykk ved å se denne videoen fra YouTube:
Etter reisen til Latvia
Både kald og varm reise
Fruen og jeg klarte å hygge oss mens gradestokken pendlet mellom 8,5 og 25 grader i et latvisk samfunn fylt av kontraster. Konserten i Purmsati har jeg allerede skrevet om.
Hovedgate mot stranden i Palanga
Vi kjørte sightseeing til Palanga i Litauen: en facinerende badeby. Vi besøkte hyggelig nabo til Skujas: Mine besteforeldres nedlagte gård. Vi kan bekrefte at Liepaja er stedet der vinden ble født. Det kjentes gjennom tre lag klær på kalde dager. Ca. 10 mil fra Liepaja ligger Kuldiga. Det er et gammelt baronsete. Baronens hus er revet, men gatene er facinerende. Hus har fått lov til å stå gjennom århundre med konflikter og kriger.
Utsnitt: gamle hus i Kuldiga.
Vikingfestival i Grobina
Vi opplevde vikingfestival i Grobina: en storslått feiring. Her var salgsboder, og konserter. Vi hørte gamle vikingsanger. To av sangene var på norsk, sunget av latviske sangere. Til minne om vikingene som kjempet her (mange norske) ble en hel vikinglandsby brent ned i fiktiv kamp, sverd mot sverd. Denne årlige begivenhet anbefales!
Moderne latviske vikinger.
Boken blir oversatt!
Min bok: «Der vinden ble født» blir utgitt i Latvia til mars neste år når Liepaja feirer sin 800 årsdag! Det ble fastslått i møte med forlegger i Riga straks før vi dro tilbake. Kontrakten er underskrevet.
Fornøyd turist i Riga etter møte med forlegger.
Det måtte feires med en øl (alkonolfri) sammen med fruen på uterestaurant.
Dagen var varm og god. Forfatteren var glad. Dette har jeg ventet på i over ett år. Det gir gruglede å tenke på hvordan latviere vil oppfatte det som har vandret fra et sted inne i skallen min, gjennom fingrene og ut i en innbundet bok.
Men jeg skal ikke tenke på kritikk og anmeldelser ennå…….
Intervju i latvisk magasin.
Latviske magasin Maja (Hus) skrev i mai et lengre intervju med meg. Vil dere se den latviske varianten, ligger den her. Jeg får den oversatt senere.
Ta gjerne turen til Latvia. Latvia er mye mer enn Riga!
Sangglede i Purmsati
Vi er nå i Liepaja igjen, mine forfedres by. Vi blir her til mandag. Da reiser vi til Riga og blir der et par dager før vi reiser hjem. Desverre har ikke været vært godt. Forrige uke var det over 30 grader noen steder. Da vi kjørte til Purmsati til festivalen onsdag, viste bilens termometer 8,5 grader. Heldigvis ble det litt mildere under selve arrangementet.
Bilder fra festivalen.
Festivalen var akkurat den opplevelsen vi håpet på. Det kom barn fra fjern og nær fra 13 spesialskoler i området. Mange hadde kjørt i flere timer. Alle hadde 6 minutter å framføre sine sanger på. Det var fantastiske kostymer og blomstrende sangglede. Jeg klarte ikke holde øyenene tørre hele tiden. Dette er barn som har et dårlig utgangspunkt for deltakelse i samfunnet. De har ikke framtiden på sin side. Men de lærer og de øver. De er høflige, smilende og glade. Det kan skrives en lang fortelling om dem. Flotte unger! Måtte det gå dem vel!
Jeg må bøye meg i støvet for lærerne som øver med dem hele året og arrangerer denne flotte begivenheten. Her er også glede og hjertevarme.
Her er alle bildene fra festivalen:
Min bok blir Latvisk!
«Der vinden ble født» blir til «Kur vējš dzimis»
(Eller noe i den retning)
Jeg har nettopp fått vite at boken min er antatt hos et av de store bokhandler- og publikasjonshusene i Latvia: Valters un Rapa. Jeg reiser til Latvia 26. mai i forbindelse med innbydelse til sangfestival i Purmsati. Forlegger og prosjektleder møter meg i Riga på vei tilbake til Norge med kontrakten klar!
Jeg hadde bare lyst til å si det. Jeg har ventet på dette et år!
Sangfestivalen får dere høre om senere.
Binderblogg 