Foredrag: Brukermedvirkning, er det noe da?
Innledning om brukermedvirkning i psykisk helsevern.
Sist mandag 31/1, holdt jeg en innledning for ansatte og brukere i Internundervisningen på Bjørgvin DPS. Jeg har arbeidet på Bjørgvin DPS som rådgiver tidligere. En av arbeidsoppgavene mine den gang var å lage et brukermedvirkningsprosjekt. På samme måte som jeg har vært med på å gjennomføre liknende prosjekt tidligere.
Hensikten med innledningen var å fortelle om brukermedvirkning generelt og prosjekt BrukFor spesielt. Men også om hva jeg mente om evne og vilje til å etablere brukermedvirkning i det psykiske helsevernet, ut fra mine erfaringer. Jeg har gått fra å være en optimist til å være en betinget pessimist i dette spørsmålet.
Dette kommer jeg til å skrive mer om i en artikkel sammen med Leif Jonny Mandelid. Den blir publisert nærmere sommeren. Foredraget mitt kommer inn som en større helhet i denne artikkelen.
Men her legger jeg ut foilene mine til dem som kan være interessert. Hvis dere har spørsmål, så send meg en e-post. Jeg ser også gjerne at dere kommenterer foilene.
Binderblogg 
Hei Terje!
Fint foredrag og synd at prosjektet døde. Det pågår en relativt sterk(stygg) debatt om hvem som har makt i Tidsskriftet for den norske legeforening. Innlegg fra redaktøren i nr 2 og nr 3 i år. Jeg har kommentert på det første innlegget i to bloggposter i http://www.Myhreperspektiver.blogg.no :Har folket makt til å definere hvordan en sykdom skal forstås?og Brukermedvirkning i helsetjenesten – ikke akseptert?
Jeg har sendt et innlegg til Tidsskriftet, men er forberedt på at de ikke vil ha det.
Hei, Lisbeth!
Det var sørgelig at dette prosjektet fikk et slikt endedikt. Enkelte kaller det en henrettelse. Om brukermedvirkning har det vanskelig innenfor somatikk, lever den et enda vanskeligere liv innenfor psykiatri.
Likevel var dette prosjektet et av de mest vellykkete jeg har vært med på. Og jeg har vært med på mange, vet du.
Men de ville ikke kjøpe det.
Det mest spesielle med henrettelsen, var at det var Brukerutvalget i Helse Bergen som i hovedsak ikke ville ha det. De ville bestemme selv hvilke brukere som skulle sitte i hvilke utvalg i hele dette store systemet. Helt inn på avdelingsnivå. De klarte/ville aldri se hvilke gavepakke vi ga opp i hendene deres. Den representative brukermedvirkning drepte den direkte brukermedvirkning. De kunne ha supplert hverandre og blitt en flott kraft i utviklingen av psykisk helsevern.
Men det handler om makt og vilje til å se at brukermedvirkning kan være mer enn at noen sitter som representanter i utvalg. Representanter sitter ofte alene uten skikkelig forankring blant gruppene de skal representere og ofte har de heller ikke erfaringene fra gruppene og enkeltmenneskene de skal representere.
Den representative brukermedvirkningen er uttrykk for vårt demokrati, men den kan være en felle når den pulveriserer mulighet for en felles, godt fundert påvirkning.
Vi har et svar på hvordan få det til en reell og god direkte brukermedvirkning og sette det inn i et system som virker. Det er inspirerende for deltakerne og skaper gode, likeverdige dialoger med ansatte.
Skal vi få til brukermedvirkning på systemnivå framover, må det bare bli slik. En kombinasjon av representativ og direkte brukermedvirkning er det som skal til. Det bare spørs hvor lang tid det tar før folk ser det.
Jeg må bare tilføye at i tillegg til frustrerte brukere, er det mange entusiastiske fotfolk i systemet som spør seg selv hvorfor dette gode prosjektet ramlet.