Barn kan ikke bo slik!
Da sangfestivalen var over, ble jeg invitert tilbake til Purmsati for en bredere sightseeing på skolen og i omgivelsene.
Alt vi har finansiert har kommet til nytte
På runden rundt i rommene fikk jeg se hvor mye de har fått ut av de pengene vi har samlet inn. Utenom alle klærne, har barn fått nye puter, dyner og sengtøy. Bilblioteket har gjort innkjøp an nye barnebøker med eventyt for forskjellige aldersgrupper.
Det var eventyrbøker med tradisjonelle eventyr og hver av bøkene hadde fått inskripsjon om at de var innkjøpt med penger fra oss i Norge. Det var hyggelig å se.
Det som ikke var hyggelig å se
En god del rom var pusset opp for en tid tilbake, men da vi kom til korridoren med rom som ikke var blitt pusset opp, tenkte jeg at her kunne ikke barn bo! Jeg hadde sett rommen før, men så fler detaljer denne gangen. Utslitt gulvbelegg, slitte toiletter, urgamle tapet med skader. Det var her pengene stoppet opp. Det var ikke mer midler å hente.
Jeg har vist bilder tidligere, så det får holde med disse fire. Jeg hadde et møte med skoleledelsen, fikk utlevert regnskap for det de har lagt ut og vi diskuterte mulighet til å samle inn noe penger til fornye av gulv på noen rom. Skulle alt renoveres, ville det komme på et svimlende beløp. Jeg lovet å sende det vi hadde igjen på konto, slik at de fikk begynne på gulv i sommer, mens ungene var hjemme i ferietiden.
Heldigvis har det kommet inn friske penger, slik at jeg fikk sendt 1000 LAT. Det vil si ca 11 000 kroner. Nå er det ganske tomt på konto. Skolen skulle i tillegg ta en del penger av undervisningsbudsjettet for å få gjort mest mulig. Det var den eneste muligheten de hadde.
Her bor altså flere av de ungene som sang så strålende og var så glade på Den store sangfestivalen! Dette er medaljens bakside.
Så godtfolk: Unger kan ikke leve slik! Vil dere støtte dem videre, for å få levelige kår, send penger på konto: 3633 32 94561
Nedslitte møbler
I tillegg til nedslitte rom, var det også nedslitte møbler. De har fått møbler fra Sverige, men alt var gammelt og var stort sett fra 70-tallet. Noe kunne males, og noe var blitt malt, men det muntret bare litt opp. I Norge ville ikke en gang Fretex tat imot slike møbler!!
Ellers tar jeg imot gode ideer til hvordan vi kan støtte dem videre.
Disse siste avsnittene er en beskrivelse av den mer «depressive» delen av reisen min. Jeg har mye mer muntert å si, så jeg fortsetter min fortelling om Latvia-turen snart, så følg med.
En sanglede uten like!
Energi
Jeg fikk en fantastisk mottakelse da jeg kom til Purmsati den 26. mai. Ieva, vår kontakt blant lærerne, avsatte to dager til å følge meg opp. Derfor var jeg i Purmsati både torsdag, under festivalen , og mandagen etter. Da diskuterte vi samarbeid og jeg fikk omvisning i- og rundt skolen.
For en fest!
Festivalplassen var en stor plen i parken. Skolen var tidligere en herregård som tilhørte en av de mange forhatte baronene i Latvia. Baronene som undertrykte bønder i flere hundre år, helt fram til over 1905, året for den blodige revolusjonen. Parken var innrammet av bjørkeskog, epletrær og en stor fiskedam som baroner måtte ha om de skulle ha god anseelse blant sine egne. Det var her baronens sommerfester fant sted, med noble kvinner og menn, kledd i siste moter fra Berlin og Paris.
Men nå var det fest med barn som ikke står høyest på våre samfunns prioriteringsliste. De kom glade i flokker mot festivalplassen. Det fikk meg til å kjenne den berømte klumpen i halsen, og noe vått i tårekanalen. Nå skulle det være fest i frihetens, vennskapet og håpets tegn!
Festivalplass med scene og baronens fiskedam
De kom fra 12 skoler. 200 totalt. Barn og gjester. Mange hadde kjørt 15 – 20 mil. Barna hadde øvd hele året og forberedt klær og kostymer. Dette var et høydepunkt før sommeferien!
To lærere, utkledd som frosker fra fiskedammen, bandt hele festivalen sammen med stor jubel og suksess.
De presenterte meg først. Jeg var invitert til å si en hilsen. Jeg snakket om sanger fra hjerte til hjerte og jubelen ble stor da jeg sa jeg var halvt latvier. Alt ble profesjonelt oversatt, setning for setning. Jeg kvitterte for det hele ved å framførte: «Den fyrste song» av Sivle, som en hilsen fra oss i Norge.
Profesjonelt opplegg.
Der var 7 – 8 mikrofoner, 3 keyboards og stor miksepult. Lærere var ansvarlige for «tonefølge» og en av dem hadde fast jobb med miksepulten. Det var fine dekorasjoner og kulisser rundt en overbygger scene. Dette hadde lærene og de eldste elevene lagt sjelen sin i!
Profesjonelle artister
Jeg fikk oppleve scenevante artister. Det var ingen fomling. Hver skole skulle fram føre 3 sanger. Det gikk som en drøm. Unger kom til scenen på rekke og rad og sang latviske sanger med en innlevelse som jeg skjelden hører make til. Det var innøvde bevegelser, dans og små tablå. Dette skulle flere ha sett!!
Fargerikte drakter sydd av dem selv og lærere
Koreografi på plenen
Koreografi på scenen
Ja, de sang latviske sanger. Sanger om kjærlighet, samhold om skog og natur. Det var sanger med tradisjoner og nyere populære latviske viser. Til slutt, alle sammen: skolenes fellessang! Ingen utenlandske tekster. Dette var deres eget. Og de sang det med hjertet.
Kjærlighet og fred
Om samhold
Livsglede
Vi venter på tur til å synge
Heidundrendes avslutning på dagen.
Etter konserten var det middag i skolens spisesal. Så en dundrende disco-ettermiddag/kveld for alle ungene. Livsglad disco-lyd klang gjennom den gamle baronens herregård. Det var som en protest mot alt det den avdøde baronen sto for.
Alle lærerne og voksne gjester møttes på det store lærerrommet. Det var 4 meter under taket. Midt i rommet var bordet dekket med kaker, frukt , kaffe, te og vin. Så begynte en «sangfestival» nummer to. Den varte nesten 2 timer. Lærerne sang gamle latviske sanger og folkeviser. Mange liknet skillingsvisene min mor ofte sang. Hun kunne alle versene, og det kunne også disse lærerne! Hvis hukommelsen glapp, sjekket de fort på datamaskinen. Det var en herlig spontankonsert.
Til slutt overrakte jeg skolen et lite håndtverk fra Bergen. Et lite glassbilde som tegn på menneskelig fellesskap. På kortet var et vers av «Fløytelåt» av Jakob Sande. Mitt lille bidrag til denne konsert nummer to, var å synge dette verset til tone av Geirr Tveit.
Dette var et godt sted å være! Det er denne skolen og disse barna vi støtter. Det gleder meg. Og vi skal støtte fortsatt. Det skal jeg skrive om senere.
Men en tanke slo ned i meg etterpå: Hvilke norsk skole kan tenke seg å invitere seg selv til neste festival?
To frosker har fanget en alt for velfødd breiflabb fra Bergen
Jeg skal til Latvia!
Invitasjon til sangfestival!
Jeg har fått invitasjon til å være tilskuer på sangfestivalen på Purmsati- skolen den 24. mai. Lærerne arrangerer en stor fratival der 12 skoler for funksjonshemmede barn og unge fra distriktene rundt deltar. Alt er dugnadsarbeid. Festivalen «under epletrærne i parken» er en årlig begivenhet. Det gleder jeg meg til!
Sangfestivaler som tradisjon
Sangfestivaler har lang tradisjon i Latvia. De har både vært en del av deres oppbygging av felles kultur og deres kamp for frihet og selvstendighet. Sangen har gjort dem sterke og ført til større samhørighet, senest til større samhold mot den russiske okkupasjonsmakten gjennom 55 år, inntil 1991.
Nå synger disse barna som ikke er helt med i det det vanlige pulserende samfunnet. Jeg gleder meg til å høre hva de synger om! Blir det om deres kamp?
Hilsen fra Norge.
Jeg har lovet å komme med en hilsen fra oss på festivalen. Da vil jeg hilse fra alle dere som både har sendt penger til skolen og alle dere som har tenkt positivt på dem. Jeg vil si noe om sang som ikke bare er ord og melodier, men en vibrasjon fra hjerte til hjerte, noe som holder oss sammen på tvers av landegrenser og noe som virker så sterkt inn på oss at vi sent glemmer det. Jeg har også tenkt å avslutte med å synge «Den fyrste song» for dem. Håper det faller i smak!
Reiserute
Jeg reiser tidlig om morgenen den 22 og har bestilt billett tilbake om kvelden den 30. mai. Jeg skal forsøke å ta flest mulig bilder og håper jeg også kan ta noen levende bilder fra festivalen. Jeg lager en reportasje når jeg kommer tilbake.
Resten av tiden i Latvia vil jeg bruke til å snakke om mitt bokprosjekt, og sjekke opp facts om de historiske hendelsene under «Den latviske revolusjon». Det var «den arabiske våren» i Latvia i 1905. Våren som endte i blodig vinter.
Innsamlingsaksjonen.
Elina har fått sin rullestol og er meget glad. Hvis det er ok for henne og familien, skal jeg ta bilde av henne og rullestolen. Skolen har gjort nye innkjøp av sengeutstyr, tepper etc. til ungenes rom.
De har fremdeles noen LAT igjen av pengesending nummer 2. På Aksjonskontoen står fremdeles nesten 9000 kroner. Jeg skal diskutere med dem behovet for nye innkjøp og hva vi skal prioritere. Ungenes ve og vel står i fokus!
Tips fra dere!
Hvis noen av dere har noen gode poeng til min «24. maitale» i Latvia tar jeg takknemlig imot gode tips!!!
Nytt innlegg om brukermedvirkning
Den 10 mai holdt jeg et nytt innlegg om brukermedvirkning. Det skjedde på Tronvik. Det var et interessant seminar med stor deltakelse. det kom mange eksempler på praktisk medvirkning og eksempler fra forskningsprosjekt, fra Loftet i Florø og fra Sagatun brukerstyrt senter på Hamar. Jeg snakket om forskjellen på Representativ medvirkning og Direkte medvirkning ut fra erfaringene fra BrukFor-prosjektet i Helse Bergen 2006 – 9009. Jeg forsøkte å gi en best mulig beskrivelse av prosjektet og forskjellige måter å tenke brukermedvirkning på. Til slutt gjorde jeg en analyse av hvorfor vårt vellykkete prosjekt ble stoppet.
Jeg endte opp med følgende årsaksfaktorer til prosjektets død:
Tollmur forhindrer hjelpesending!
Desverre kan vi ikke få transportert klær til barna i Purmsati. Tollreguleringene i Latvia forhindrer oss i å sende brukte klær eller ta med en sending i bilen, slik vi hadde planlagt. Det viser seg at mottaker av slike sendinger må betale toll for dem, selv om det går innenfor begrepet «Charity». Vi stanget mot denne muren tidligere da Torill sendte 34 par sokker. Det førte til at de måtte betale 500 kr. i toll.
Vi planla å fylle bilen vår med klær og kjøre over Sverige, ta ferge fra Nyneshamn til Ventspils og kjøre de 15 milene videre til Purmsati. Det var en tur vi hadde sett fram til. Føre var, kontaktet jeg norsk tollvesen, som sendte meg videre til Latviske ambasaden som igjen ba Ieva ringe som mottaker til Latvisk tollvesen. Negativt svar. Ingen tollfrihet for slike varer. Det har vel noe med at vi også er utenfor EU-området.
Tur til Sangfestivalen
Planene må derfor endres. Vi vil gjerne komme til Sangfestivalen den 26 mai, ta bilder og lage en liten reportasje om den. 12 skoler for funksjonshemmete barn slår seg sammen og lager festival under elpetrærne. Men reisen vår vil foregå med fly, som tidligere. Ingen stor hjelpesending denne gangen!
Latvia må nok gjøre noe med tollreglene sine hvis vi skal kunne hjelpe dem med direkte sendinger.
Pengeinnsamling best
Pengeinnsamling er derfor best hvis vi skal fortsette å hjelpe skolen og barna. Pengeinnsamling har flere fordeler:
- Mottakerne får kjøpe akkurat det de har bruk for
- Valutakursene gjør at de får mye for pengene sine
- Barna får selv være med på å kjøpe sine egne klær
- Det lokale næringslivet får selge varene sine
Av den grunn vil jeg fortsette med pengeinnsamling. Jeg kommer til å trøkke på litt etter sommerferien, men det er åpent for alle som ønsker å sette penger inn på konto når som helst.
Videre planlegging
Når jeg treffer dem i mai, skal vi planlegge aksjonen videre. Vi skal også diskutere hvordan de kan legge opp til en Historisk og kulturell reise i Latvia for dem som er interessert. For mange skandinavere er Latvia et ukjent «kontinent» med en utrolig historie og en fantastisk kulturell identitet.
Hordaland og Rogaland som egen kolonimakt?!
Visste du for eksempel at den vestlige regionen av Latvia: Kurzeme var et eget, delvis uavhengig, hertugdomme i 234 år (1561 – 1795) ?! Det var blomstrende sjøfart og kolonier i Gambia og Tabago i Mellom-amerika. De hadde til og med brohoder i gruvedrift i Norge. Ser vi på størrelsen, er det som om Rogaland og Hordaland skulle ha utviklet seg til en egen kolonimakt.
Her er en spennende historier og mye nytt å lære!
God påske.
Jeg ser fram til turen i mai. Dere vil få en reportasje på bloggen min. Men i første rekke vil jeg takke alle for innsatsen og ønske dere alle en god påske!!
Konto: 3633 32 94561
Siste nytt fra Purmsatu-skolen
Den lille pustepausen er over. Jeg fikk flere meldinger fra prosjektleder Ieva i dag:
Rullestolen til Elina.
I forrige uke fikk Elina en tur til Riga for å tilpasse rullestolen sin. Det er en kjøretur på over 20 mil fra Purmsati. Produsenten har lovet å sende henne rullestolen i løpet av denne uken! Vi får vel snart et bilde av en blid unge i ny rullestol.
Innkjøp til ungenes rom.
I november så jeg at ungenes rom bl.a. hadde sengeutstyr som hadde sett sine bedre dager. Nå er det aller viktigste behovet for klær, sko, sokker og votter tilfredsstilt inntil videre. Den lokale komiteen valgte derfor å prioritere utskifting av sengeutstyret.
Den nye, store shoppingturen endte med følgende handleliste:
41 håndklær, 22 tepper og 33 puter.
De har ennå noe penger igjen etter siste forsendelse. Det skal bruke opp på en liten shoppingrunde neste uke. Utrolig mye for pengene!
Sangfestival under epletrær
Sangfestivaler, «Dziesmina», har lange tradisjoner i Latvia. Disse festivalene har hatt stor betydning for latvisk identitet og kulturliv. Festivalene har også vært viktige hendelser og virkemidler i deres utrettelige kamp for egen frihet.
I mai hvert år kommer funksjonshemmede barn fra spesialskoler i landsdelene Kurzeme og Zemgale til Purmsatu-skolen for å lage sin egen sangfestival! Festivalen foregår under epletrærene i hagen.
Rundt skolen er det et større parkanlegg som tidligere tilhørte hertugens gods. Her er nok plass til deltakere fra 12 skoler. Noe sier meg at dette blir en livlig foreteelse. Festivalen blir den 24 mai.
Reise til sangfestivalen
Det var ganske enkelt å si ja til invitasjonen å være gjest på sangfestivalen! Jonhild og jeg planlegger å fylle bilen med klær og kjøre. Det eneste som må klareres, er hva tollvesenet kommer til å si til en fullpakket bil med brukte klær. Det holder jeg på med å undersøke. Så hvis alt går som det skal, drar vi med store forventninger og full bil. I så tilfelle ønsker vi nå fler klær. Men det skal jeg skrive en egen melding om når alt er sjekket ut.
Oppussing av nedslitte barnerom?
Nå skal den lokale komiteen diskutere neste prioritering av midlene de får fra oss. Et av forslagene er å gjøre noe oppgraderinger av barnerommene på dugnad. Det er ingen tvil om at rommene trenger å renoveres. Jeg tok foto av rommene i november.
Disse 4 bildene sier vel alt om behovet, ikke bare for litt maling og tapetsering, men også for nytt gulvbelegg og nye møbler.
Penger på konto
Vi har vel 8800 kroner inne på konto i dag etter alle kjøperundene! Hvis lærerne ønsker å pusse opp noen av de mest nedslitte rommene, håper jeg på at vi kan bidra til denne dugnaden med penger til materiale: Gulvplater, linoleum og tapet. Og kanskje også noen soveromsmøbler?
Det kommer an på om vi får inn mer midler. Alt monner! Siste uken kom det inn 2 500 kroner. Bare fortsett! Dere ser at det kommer til nytte!
Konto: 3633 32 94561
En pustepause
Det er en liten pustepause i innkjøpen i Purmsati. Men neste uke setter de i gang igjen. Da har barna fri fra skolen en uke. Lærerne vil bruke tiden til å gå til innkjøp av nytt sengetøy – dyner, puter, laken etc. til de kommer tilbake. Det er mye som trenger utskifting.
Elina vil få ny rullestol, men hun har vært syk en stund, så de har ikke fått brakt henne til Riga for å prøve ny stol. Håper hun blir frisk nok snart.
Kontoen vår har også en pustepause, men vi kommer tilbake sterkt når vi ser resultatene av disse første prosjektene!
En liten milepel i bokprosjektet
Denne dagen har vært en viktig liten milepel i bokprosjektet mitt. Jeg sitter her med et eksemplar av manus som er komplett for første gang. Alle kapitlene ligger etter hverandre slik det mått bli til slutt. Jeg har et manus med en begynnelse og en slutt. Det ligger her i hånden min.
Lang ferd
Det har vært en lang ferd. Jeg startet prosjektet med insamling av informasjon om familien min i 2007. Jeg vet ikke når innsamling av fakta gikk over til å bli et bokprosjekt, men et steg på veien oppdaget jeg hva jeg var i ferd med å gjøre. Det måtte bare bli slik. Siden har jeg latt meg lede der boken ville. Og nå er den her.
Hva ville boken bli?
Den ville at jeg skulle skrive om mine opplevelser på mine leting etter fortiden i Latvia. Den ville at jeg skulle fortelle om den utolige historien dette landet har gått gjennom. Så ville den at jeg skulle stoppe ved året 1905 og den «ukjente» latviske revolusjon. Den «latviske våren» kunne den kalles. Men våren ble til iskald høst og vinter. For det var 1905 som gjorde at farfar dro og at jeg ble meg her senere. Det var 1905 som gjorde at farmor kom etter. Det var den som preget dem siden. Boken ville at jeg skulle fortelle hvorden de hadde det, hva de tenkte og opplevde. Så ble det slik at jeg tenkte hva de tenkte og skrev det ned. Nå er det her: Historien, reisen, letingen, meg selv, revolusjon med mange som ble borte, og til slutt farvel og et nytt liv. Jeg sitter med det som skulle være den lille begynnelsen, men det ble alt sammen. 300 sider. Resten av historien ligger og venter på meg.
Hva nå?
Nå skal jeg lage ferdig fire små kapitler som skriker på hjelp. Så skal jeg finlese og finpusse. Til slutt vil jeg finne en venn eller to som har tålmodighet til å lese over 300 sider manus og fortelle meg sin hjertens mening. Jeg tar gjerne imot frivillig påmeldte.
Men denne dagen er en god dag!
Takkekort fra Purmsatu-skolen
Jeg har fått hyggelige tilbakemeldinger fra Purmsatu-skolen. Elever har laget takkekort
Det første er fra Ginta:
«Til norske venner!
Takk for de fine klærne og skoene. Jeg er meget glad»
Liga har brodert et flott kort til oss og skriver:
«Takk for skoene, jeans og bukse»
Gunta har tegnet fine hjerter og skriver:
«Til norsk onkel.
Takk for nye luer og for bøker.
Hilsen Gunta»
Andis har også tegnet hjerter og en svær lastebil med Norge på:
«Takk for lue. Og takk for bøkene.
Hilsen Andis»
Kvitteringer og regnskap
Jeg har mottatt kopi av kvitteringer med de bekreftelser som trengs. Jeg er imponert over at lærerne har klart å få så mye ut av midlene vi sendte!
Nye innkjøp for tur
Nå, når vinterklær er innkjøpt til dem som trengte det mest, vil de, i tillegg til mer klær, kjøpe inn håndklær og sengetøy til barnas rom. Det er nedslitt. Målet vårt er å skape et bedre liv for barna. Det er vi i ferd med.
Rullestol
Nå står et nytt prosjekt for døren. Lille Elina har ikke rullestol til å komme seg til skolen med. Tilstanden hennes er forverret. Foreldrene har ikke råd til rullestol. De må vente år på å få tak i gjennom offentlige kanaler. Hun må få hjemmeundervisning når hun ikke kommer seg til skolen. Rullestolen koster ca. 600 Lats, ca 6400 kroner!
Prosjektgruppen i Latvia ønsket å prioritere Elinas stol. Jeg sendte derfor penger i dag. Foreldrene tror det ikke det er sant at de skal få rullestolen nå! De har jobbet så lenge for å få det til. De må ta turen til Riga for å tilpasse stolen – en reise på 20 mil. De får stolen levert 14 dager etter bestilling.
Jeg hilste fra oss og ønsket lykke til med å bedre livet til Elina. Hun er sterkt fysisk funksjonshemmet!
Hva har vi av penger nå?
Kleskjøpet og rullestolen gjør stort innhugg i midlene vi har fått inn. Men vi har fremdeles over 6000 igjen. Det renner penger forsiktig inn på konto ennå.
Sommeren kommer snart. og det blir behov for sommerklær og utstyr. Kanskje vi også kan bidra til at elevene kan få seg en tur på kino. Det har de ikke hatt mulighet til på lenge.
Så stå på folkens! Kanskje dere kan avsette et lite beløp automatisk hver måned? Så kan prosjektet bli mer langsiktig.
Konto 3633 32 94561
Takk for all hjelp hittil!!!
En overraskelse: gave må fortolles!
I dag fikk jeg en liten overraskelse. Torill i Asker har strikket og sendt 34 par sokker som de skulle hente på posten i Purmsati. De fikk ikke ut pakken fordi alt skal fortolles, også av gaver, som overstiger 10 euro i verdi! Jeg har bedt Ieva om å bruke pengene fra konto og betale de 55 LAT som det koster. Torill fyllte like godt opp kontoen med nye 1000 kroner! Fantastisk.
Ny saldo
Konto har nå ny saldo på 19 200 kroner. Med penger som tidligere er sendt, har vi klart å samle inn rundt 27 000! Det er bra! Kontoen fylles så smått opp hele tiden! La oss fortsette med det, og gjøre det beste vi kan for disse elevene som ikke har det beste utgangspunktet i livet, men som gleder seg fantastisk over det de får. Vi skaper glede og optimisme der det trengs mest!
Ny sending med penger.
Jeg har sendt over nye 700 LATS i dag, nesten 8 000 kroner, til de neste innkjøpene.
Jeg legger på noen flere bilder til fra tidligere innkjøp. Kanskje det frister dere til å sende mer penger til skolen.
Binderblogg 