Jeg er tilbake til bloggen

Nå er det over ett år siden jeg har skrevet i bloggen. Vi har vært Latvia flere ganger siden det siste innlegget ble publisert i August i fjor. Jeg skal dele med dere noe av det som har gjort mest inntrykk.

Jeg har flere ganger undret meg over hvilket skjevt bygg som reiste seg innenfor tre-gjerdene nær havnen i Liepaja. I september i fjor så vi bygget i hele sin prakt. Lielais Dzintars, The Great Amber, Store Rav sto foran oss og glitret i solskinnet. Liepajas nye konserthus med hele sin skjeve fasade i glitrende og gnistrende glass i solskinnet, tegnet av arkitekt Volker Giencke. Huset har navnet sitt fra ravstein: Forsteinet harpiks som bearbeides til smykker, og som har vært landets eksportvare i uminnelige tider. Du kan finne små ravstein mellom tang og tare om du leter langs Liepajas lange , brede strand og har øynene med deg.

Konserthuset har en lang historie. Fra Liepajas Symfoniorkester ble etablert i 1881 har de ønsket eget hus . Det ble lenge å vente. De arbeidet mye med saken i løpet Latvias første 20 år i frihet mellom 1920 – 1940. Men da russerne okkuperte landet i 1940, ble det full brems. Saken ble tatt opp igjen etter 1991, da Latvia ble selvstendig på nytt.  Ti år etter, i 2001, gikk det ut anbud og 14 år senere sto bygget ferdig. Og hvilket praktbygg!

Vi fikk en privat omvisning i huset og ble mektig imponert. Huset er meget fleksibelt med store og små lokaler, alle med god akustikk. Orkesteret har sine egne private avdeling. Der fikk vi ikke komme inn. Det er musikkskole i huset, ballettstudio, en eksperimentell scene, foye, bar, musikklubb og et stort areal på 2000 m2 for forskjellige arrangementer.  Lørdag var det arrangert stort bryllup i huset, ved siden av annen aktivitet.

Selve storsalen med hovedscenen tar 1000 mennesker

Her er storsalen, gallerier og vinduene på den store skrå ytterveggen. Glasset gir helt spesielt lys. Det er nesten ingen rette vegger å se. Akustikken er fantastisk. Vi sto høyt oppe på øverste galleri og kunne høre hvert ord scenearbeidere sa til hverandre mens de arbeidet på scenen. Det er bygget «barrierer» i form av korridorer mellom konsertlokalet og verden utenfor, slik at ingen lyd skal trenge inn.

Gallerier

Vi fikk testet akustikken på en av  åpningskonsertene den fjortende november 2015. Det var en nydelig konsert med utvalgte arier, framført av en av den internasjonale sopranen Marina Rebeka, født i Riga. Salen var fullsatt av meget stilig kledde latviere.  Vi følte oss nesten litt utenfor i våre medbrakte klær, som som ikke nådde helt opp i stilen. Men konserten var en stor opplevelse. Applausen var stor og varte lenge.

Oppfordring: Om dere reiser til Latvia, ta turen til Liepaja. Byen og stranden er verd et besøk, og nå er det også et nytt landemerke: Store Rav som ønsker dere velkommen.