Terje gjør noe han ikke kan.

Eller kan han?

Jeg ble bokselger. Ikke slik bokselger som ringer på, setter foten i døren og maser til kunden kjøper  – av ren utmattelse. Jeg solgte boken min til bokhandlere i Bergen. Med det tradisjonelle bildet av bokselgeren i hodet stusset jeg skjegget, pusset tennende rene og hvite, sprayet godlukt under armer og på halsen. Jeg kledde meg opp i min minst brukte jeans, blå sommerjakke og nye Camper-sko, kjøpt på salg i Las Palmas. Sort skinnveske med 4 bøker, brun håndveske og en noe skitten bil. Pluss en Fisherman Friends-pose fra kiosken.

I bokhandelen

Jeg gikk stille og forsiktig inn i første bokhandel. En av mine bøker i hånden. Litt av meg selv i hånden. Jeg skulle selge noe av meg selv. Jeg ventet ved kassen til det ble min tur. Glemte sommerfuglene i magen et øyeblikk da jeg framførte mitt ærend. Jeg var forberedt på motstand, mistenksomhet, vanskelige spørsmål.

Hva jeg opplevde.

Vennlig smil, positiv interesse. Folk som var interessert i litteratur. En ekspeditør skulle lese boken min så snart hun fikk anledning. Alle bestilte. Alle ønsket meg lykke til. For en varme!

Terje kunne likevel!

Nå ligger boken hos 5 bokhandlere i Bergen.