Kongelig mottakelse!

Det var tredje dagen på vår reise i Latvia.  En av hovedgrunnene til at vi tok turen østover fra Norge, var å få nærmere kontakt med skolen som vi hadde samlet inn penger til i løpet av vinteren. Det var ca. 5 mil på bra vei fra Liepaja til Purmsati. Vi visste de var glade over å kunne invitere oss, men vi ante ikke at vi skulle bli mottatt så kongelig. Vi var 10 minutter for sent ute da vi kjørte inn på skoleplassen mellom internatbygget og skolebygget. Det forsinket et stramt oppsatt program. Elevene ventet på oss. Vi ble mottatt av rektor. Hun fikk overrakt en bukett roser. Så ble vi vist inn på lærerrommet til kaffe og kaker, bakt av elevene.

Mottakelse på lærerværelset.

Show

Men elevene ventet på oss. Vi hørte dem samle seg lenger nede i korridoren, og det gikk opp for oss at vi skulle møte opp i storsalen. De hadde planlagt en forestilling!

Det var fullt i salen da vi kom inn. Grupper av elever satt ved scenen og i forskjellige kostymer. De var forventningsfulle og klare til aksjon. Vi ble lost ned til første benk.

Dagens toastmaster hadde en åpningstale, ved hjelp av Ieva, vår kontaktperson, som tolk. Hun ønsket oss velkommen og sa de var meget glade over å få hilse på oss. Hun takket oss for innitiativet vårt. Skolen var glad og følte seg smigret over å få besøk så langveisfra.

«Velkommen til oss» -tale med tolk

Så begynte showet. Og hvilket show!!

Det begynte med en rørende latvisk sang framført av en av de eldre elevene. Nydelig stemme og med tonefølge av lærer med syntiziser.

Så brakte det hele løs med veklelvis rockete dans og sang som du skjelden ser maken til. For meg var det vanskelig å tro at dette var barn med utviklingshemminger. Det skulle gode, observerende øyne for å se at det likevel var slik.

Dette hadde de trent på gjennom hele året. Deler av showet ble vist på Sangfestivalen i mai, og et nytt show var under innstudering for neste års festival.

Bevegelser var samstemte, rytmen var solid og ansiktene viste en makeløs glede!

Konsentrasjon

Rock og rytme

Glede

Finale

Så kom skolesangen der alle var med

Da jeg reiste meg for å takke for showet fant jeg ikke ord. Øynene ble våte, og jeg fant det best å gi dem noe tilbake ved å synge en norsk sang for dem. Det er slike kulturen er: man gir sanger tilbake. Man synger til hverandre!

Dette showet gjorde et sterkt inntrykk på oss. For å få til et slike show kreves øvelse, øvelse øvelse. Å få så mye øvelse i gang, og samtidig få elevene til å beholde gleden, er kunst. Stor kunst!

Omvisning

Etter denne stormende mottakelsen fikk vi omvisning på skolen. Det skal jeg skrive mer om senere. Følg med!