Gruppereise til Latvia og Purmsati-skolen

Vi, vennegruppen som har vært innsamlingsaksjonens «beskyttere» planla allerede tidlig i vår å reise til Latvia. Vi reiste 2. – 8 oktober. Programmet var tett:

• En dag i Riga
• Leiebil til Liepaja
• Besøk på skolen
• Besøk hos helsevesenet i Liepaja
• Byvandring i Liepaja
• Omvisning på Karosta

Å stå opp før 04.00 for å rekke flyet til Riga klokken 06.30 er tortur. Men så fikk vi til gjengjeld en hel dag i Riga. Den ble brukt til omvisninger på «brune» kafeer, butikkspeiding, byvandring, og musebesøk. Noen gjorde flere ting.

Byvandring i Riga

Glad lunsh. Fra venste: Liv Jordahl, Kari Ulfeng, Bjørn Svenningsen, Bjørg Bentsen, Per Harald Bentsen, Dagfinn Jacobsen, Jonhild Binder og Helge Jordahl. Jeg er ikke der, for jeg tok bildet.

Jonhild med nykjøpt håndstrikket kåpe av ull. Den kom vel med.

Riga er ikke stort forandret fra sist vi var der. Det var kaldere. Tilløp til regn og vind. Det var ikke så mange gatemusikanter og tiggere i gatene. Vi så heller ikke så mange overdådig dyre biler. Kanskje lånene hadde vært for store? Latvia har en gradvis forbedring av økonomi. Folk har vært vant til å tåle nedskjæringer under Sovjet-tidens okkupasjon. De har ikke tatt til gatene og protestert. Det et paradoks at nettopp dette ser ut til å hjelpe landet på fote igjen. I motsetning til Hellas, Spania etc. der protestene er høylytte.

Med leiebil til Liepaja

Det er ca. 20 mil til Liepaja. På veien ville vi ta ett stopp i Saldus. Jonhild og jeg  leiet en liten bil for oss selv, for vi skal være litt lenger i Latvia enn de andre. Resten av gjengen reiste i en 9-seters «institusjonsbuss». Vi som er kjente veien, dro kjørte foran. Dagfinn kjørte bak med institusjonsbilen. Det kom en trailer mellom oss da vi skulle ta av motorveien og over  til A9 mot Liepaja. Dagfinn kjørte rett fram. Hans GPS påsto at de var på rett vei. Han kjørte derfor mot kjøreretning inn i fanget på en politikontroll. Han fikk rabatt på boten siden han var fra Norge og var på ville veier. Høflige politifolk loste ham bort fra den smale vei og inn på den brede, men riktige. Derfor kom de en halv time etter oss til Saldus, der vi ventet med blomster som plaster på såret.

Vi fant hverandre igjen i Saldus. Blomstene var riktig fine.

Saldus er byen der bussen til Liepaja alltid tar tissepause. Et tiss eller liknende koster 10 centimes, ca 1 krone. Du betaler til damen i luken og får utlevert ett tørk.

Saldus er en skoleby med varierende innbyggertall. Der er også en del fabrikker. Karamellene fra Saldus er spesielle. De er håndrullete og bløte. Smelter i munnen. Vi kjøper alltid  med oss fra Rimi. Rimi er overalt. Saldus virker som en velstående by.

Her er også marked med grønnsaker, kjøtt og klær. Det er åpent hverdager hele året fram til klokken 15.00

Vi tar alltid en lunsj på Stenders Pisa. Den er billig og god. Stenders Pisa er blitt en vane. De har godt utvalg av pizza. Alle var fornøyd etter lunsjen.

Veien videre mot Liepaja gikk uten komplikasjoner. Den er rett fram, men noe kronglete når du kommer inn i bykjernen. Jeg erfarte første gang jeg kjørte her at jeg skulle stole på GPS-damen min og ikke krangle med henne, slik jeg av og til gjør.

Turen fortsetter.

Jeg skal fortsette denne reisebeskrivelsen. Følg med!! 

Neste gang skal jeg skrive om vår kongelige mottakelse på Purmsati-skolen!