Purmsatu-skolen: En skole på dugnad

Innsamlingen: Bruken av midlene vi har gitt.

Denne uken får elevene nye sko, betalt av oss. Så skal de kjøpe nye håndklær til barna, noen soveputer, laken og bleier til dem som mangler hjemmefra. 8-10 av disse funksjonshemmete barna er ikke tørre enda. De vil også kjøpe inn ergometrisk bordbestikk til bevegelseshemmede on noen eventyrbøker for de minste. De kjøper så langt pengene rekker.

Vi har begynt å se litt lenger framover.

Vi bidrar nå med klær, sko og utstyr til å dekke de grunnleggende behovene som skal gi ungene et mest mulig verdig liv. Deretter trengs midler  til viktige ting fra skolens prioriteringsliste: oppussing av jenterom og deres bad og toalett.  Det gir oss all grunn til å støtte dem videre og bygge opp kontoen. De får mye for norske penger i Latvia! Vi har allerede gitt dem et beløp som tilsvarer nesten en årslønn for en lærer på denne skolen. Hjelp lærerne på skolen å hjelpe!

Konto: 3633 32 94561

En kort rapport fra skolen

Jeg sendte en mail og stilte spørsmål om hvordan situasjonen var, spesielt med henblikk på barnas klær: bukser, jakker, gensere, undertøy etc. Her er svaret:

Om klær og sko etc.

«Som jeg nevnte, vi får humanitær hjelp fra Sverige. Det er mest brukte klær. Vi prøver å gi hvert av barna alt de trenger. Men det er meste kommer fra disse ”humanitære klærne”, for skolen har ikke penger til å kjøpe til alle 103 elevene. Det gjelder for eksempel – gensere. I siste sendingen av humanitær hjelp kom det vinterjakker. Så vi prøver å gi noe til alle som trenger det. Bare 30% av barn har vintersko hjemmefra. De fleste foreldre kan ikke kjøpe vintersko. Store gutter vil gå med treningsjakker fordi det er mote. (Denne vinteren er det ok, for det er ikke så kaldt, men de billige og av svært dårlig kvalitet. De må kjøpe nye hver 2. mnd.) Skolen har bare gummistøvler. Barna går med ullsokker inni. (Vi har fått noen brukte støvler fra Sverige). Barna trenger undertøy.

Erstatningsforeldre.

Som jeg fortalte til deg da du var her, virker skolen som et stort “slott” for 90% av elevene. Vi tar vare på dem. Det er varme rom, varmt vann, klær, hygiene-artikler og mat. Mesteparten av alt dette har de ikke hjemme. Vi prøver å gi dem den kjærligheten de ellers ikke får, og prøver å gjøre livet deres bedre. Vi har forsøkt å skaffe penger til alt de trenger. Vi gjør oppgaver som foreldrene skulle ha gjort. Læreren blir som foreldre. For eksempel må vi sørge for at enkelte kommer seg hjem til helgene. Jeg legger ofte ut til bussbilletter på de tider av året de ikke kan reise gratis. Selv om foreldre får beskjed fra skolens sykepleier om å få barnet til lege, må vi sørge for at det blir gjennomført. Barn kan komme til skolen med høy feber, med beskjed hjmmefra om at det er skolen som skal ta hånd om ham og ta ham til sykehuset. Dette, og mye mer, er en del av hverdagen.»

Dugnad.

Lærere har fått til mye til på dugnad. De har pusset opp enkelte korridorer og rom.

En korridor, pusset opp av elever og lærere

De har lett etter muligheter i EU for å få penger til enkelt-prosjekter. For eksempel har de fått lage ny gymsal (men med lite treningsapparater), bad med mulighet for vannterapi, et lite rom til sansestimulering, oppusset gamle kjellerrom til oppholdsrom for ungdom. De eldste elevene deltar i oppussingsarbeidet. Det siste de har fått fra EU, er  penger til sommerleir.

Slitasje på gulv og vegger

Men det er mye som må gjøres for at elever skal få verdige soverom. Mange rom bærer preg av årelang slitasje på gulv, vegger og ikke minst møbler. De fleste møblene er fra 70- og 80- årene.

Gardiner sydd av lærere og sengetepper hjemmefra. Møblene har sett bedre dager.